BUSINESS ANGELS – AKTIVE EIERE MED SMARTE PENGER

Jeg har hatt den glede å være medforfatter og forfatter av flere artikler om  private aktive eiere, familiebedrifter i Universitetsforlagets tidsskrift Praktisk Økonomi&Finans. Mitt siste bidrag er i nr 1/2016 om Business Angels.  Det kan du lese mer om her. Nedenfor en noen hovedpunkter i min oppsummering i denne siste artikkelen.

Fremveksten av nye selskaper er avhengig av at det investeres tilstrekkelig med risikokapital i tidligfase. Investeringsmulighetene i andre deler av risikokapitalmarkedet har økt med økt fri og global bevegelse av kapital. Det er spesielt vanskelig for vekstbedrifter i Europa å skaffe den risikokapital som trengs i såkorns- og oppstartfasen. Ifølge flere forskere betraktes Business Angels  som den viktigste tilbyderen av risikokapital og kompetanse i bedriftens tidligfase.

Alle» er opptatt av å styrke sammenhengen mellom kunnskap og kapital, dvs. den forskningsbaserte kunnskap fra bedrifter, institutter og utdanning
og den kompetente private kapitalen. Særlig Storbritannia er et foregangsland når det gjelder nasjonale organisasjoner, fondsløsninger, skatteinsentiver, skatteordninger for BAs og private investorers deltakelse i nye bedrifter. Franske myndigheter har en uttalt erkjennelse av at oppspart familiebedriftskapital og privat sparekapital er viktig for landets nyskaping. Norske politikere og myndigheter har i liten grad integrert behovet for økte private eierskap og private investorer i sine virkemidler og i sin nyskapingspolitikk.

Våre særnorske utfordringer

Det er ikke storkapitalen som er viktig for små og nystartete bedrifter, bortsett fra ansvaret til staten i å bidra til å reparere den markedssvikt.
Det som mangler er flere BAs private investorer og eiere som vil og kan investere deler av sin private sparing i «high risk and high R&D».

Min mening er at staten må følge etter de “private”! Dagens innretting og organisering av en «hånd i hånd-løsning » i bl.a. såkornfondene, har vist at dette ikke virker. Alle såkornfond burde organiseres etter samme prinsipp som i statens gaveforsterkningsordning innen FoU. Dvs. at staten følger opp med sine penger, i et forhold til det som  private aktører invester. Dette for å erkjenne at staten ikke er en markedsaktør, men skal sørge for at markedet fungerer optimalt. At det er eierne og andre markedsaktører som er de beste til å vurdere risiko, vekst- og nyskapingspotensiale. Men dette er ikke nok! Mer krevende grep må til! Det må etableres jevngode konkurransevilkår for kanalisering av privat sparing! Offentlige skatteinsentiver og rammebetingelser og lavt risikonivå ved å investere i hus og hytte og i eiendom er så gunstig at den ofte vil trumfe andre investeringsobjekter. Resultatet er en «bred avenue» og en samfunnsøkonomisk uheldig overinvestering fra private aktører i bolig og eiendom og en «smal sti» som gir underinvestering av privat- og kompetent kapital i ny business.

Private investorer og BAs blir mer internasjonale og mindre lokale aktører – globaliseringen synliggjør investeringsmuligheter i andre regioner
og i andre land. Norge har ikke skattemessige insentiver for BAs og for tidligfaseinvesteringer i nye bedrifter. Hvis det er et norsk politisk mål å styrke privat eierskap, få mer kapital fra personer, private eiere og investorer til investeringer i nye bedrifter, kan inspirasjon og kunnskap hentes fra særlig Storbritannia
og Frankrikes skatteordninger. MENONpublikasjon nr. 15/2010 har en beskrivelse av disse landenes ordninger.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s