Hvordan forvalte arven etter Bjørn Gustavsen?

SVAR: Den norske modellen inngår som management- utdanningen og som obligatorisk pensum i fremtidig lederutdanning.

NHOs og LOs ledelse tar “ballen” og materialiserer sin glimrende retorikk og om den norske modellens fortreffelighet. Men det er ikke nok å dyrke trepartsmodellen på nasjonalt nivå!

 

Det var trist å få budskapet om at Bjørn Gustavsens døde den 5. september 2018. Bjørn var ikke bare en fremdragende arbeidslivsforsker, men også en aktiv og konstruktiv brobygger for økt samarbeid mellom LO og NHO – for at vi i felleskap kunne støtte endring og utvikling i bedrifter, bransjer og forbund…og med aktive bidrag fra forskningen . Som en del av den fhv ledelsen i Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (LO og NHO) var Bjørns mangeårige deltakelse i styre en høyt verdsatt faglige støtte for meg.

På en minnekonferanse for Bjørn Gustavsen, 7. november 2019 på MET, ble arven etter Bjørn drøftet. Hva er i boet? Hvem er arvingene? Hvordan forvalte arven? Hva vil det si å hedre Bjørn?

Bjørn hadde forskningsbasert kunnskap som grunnlag for sin genuine tro på å bygge businessutviklingen på den rolle ledere og tillitsvalgte og ledere og medarbeider i felleskap kunne spille. Målet var å kunne arbeide med omstilling. økts produktivitet  og økonomisk verdiskaping i bedrifter ved konstruktive relasjoner mellom leder og tillitsvalgte, tydelig lederskap og gode arbeidsplasser for at enkeltpersoner kunne utvikle sine evner og anlegg på jobben. Slik viste han oss sin forståelse for at arbeidslivets parter både har oppgaver i å ivareta særinteresser og at støtte til bedriftsutvikling dreier seg om fellesinteresser – både på medarbeidernivå, bedriftsnivå og på organisasjonsnivå.

Hans kunnskap fra FoU-arbeid i Sverige og fra hans øvrige internasjonale arbeid i bl.a. Italia og Tyskland, tok han med hjem til Norge. Dette var særlig knyttet til forskingsbasert kunnskap og dyp forståelse om internasjonale og globale organisasjonsmodeller, businessmodeller, produksjonsformer og ledelsesformer for effektiv ressursbruk i globale verdikjeder og komplekse klynger.https://kessinvestment.files.wordpress.com/2019/11/bjorn-gustavsen-.jpg Med Bjørn innsikt ble dette satt inn i den norske samarbeidsmodellen: Hvordan kan vi bygge og forsterke disse globale utviklingsmodellene ved å bygge dem på vår samarbeidskultur og tradisjon?

Jeg vil mene at Bjørns forståelse for business og at bedriftenes rolle i samfunnet er økonomisk verdiskaping, var nesten unik i forskningskretsene innen arbeidslivsforskningen. Riktignok fikk vi godt kunnskap fra bl.a. Torger Reve om klusterteorier fra Porter, men han satte den ikke inn i den en norsk kontekst eller i den norske modellen. Det gjorde Bjørn Gustavsen! 

På Bjørn Gustavsen minnekonferanse den 7. Nov. uttrykte Kjetil Kristiansen, HR-direktør i Aker BP, bekymring for om den norske modellen, som samarbeids og ledelsesform i bedrifter, hadde overlevelsesmulighet. Jeg deler denne bekymringen. Den kan ikke bæres av enkeltpersoner innen forskningen eller som enkeltstående bedriftsteksempler. Hvis den ikke skal forvitre på bedriftsnivå, må den forankres i de ledende utdannings- og forskningsmiljøer og institusjonaliser i lederutdanning til studentene i alle proffesjonsfagene.
Det er ikke nok å dyrke trepartsmodellen på nasjonalt nivå!

Mye bra gjøres i forsporene til Bjørn!. Her vil jeg særlig nevne:
I begynnelsen av 2009 drøftet Ottar Henriksen, Tony Kallevig LO og jeg , hva vi bør gjøre av nye norske initiativ for å styrke konkurransekraften, når vi kommer gjennom finanskrisen. Lean Forum Norge etablert. Vi mente at lean filosofien kom til å bli avgjørende i årene som kom, men den måtte tilpasses den norske modellen og den norske modellen burde utvikles i en kontekst hvor flere og flere virksomheter må forholde seg til denne måten å utvikle seg på. LO og NHO har hele tiden vært sentrale i utviklingen av forumet. Den 5 oktober hadde Lean Forum Norge 10års jubileum, med nær 500 deltakere. Forumet har blitt en læringsarena på tvers av privat-/offentlig næringsliv og forskning.
I de siste 10 årene har Forumet har i nivå 5×30 mill kr prosjekter som belyser lean på norsk.
Et nytt forskningsprogram «lean-digital paradokset», som startes opp nå og ledes av NTNU og SINTEF, vil drøfte utfordringene og mulighetene for lean på norsk i det digitale næringslivet- og er etter vår mening i tråd med det Bjørn ville ha tenkt at vi nå burde belyse. Det er i hovedsak NTNU/SINTEF som har valgt å engasjere seg som forskningsmiljø i Lean Forum Norge. På hvilke områder og andre forskningsmiljøene har engasjert seg, vet ikke vi!

Den norske modellen som obligatorisk pensum i fremtidig lederutdanning.
Ikke bare for å utvikle og utvide arven etter Bjørn, men fordi det er lønnsomt for studenter og fremtidige lederemner , anbefales at den norske modellen inngår som obligatorisk pensum i lederutdanning på universiteter og innrettes mot all profesjonsutdanning som leverer kandidater til både privat og offentlig sektor.

Hvordan kan dette gjøres?
Jo, NHO og LO materialiserer sin glimrende retorikk og om den norske modellens fortreffelighet ved å sørge for å få finansiert 5- 10 Ph.D- kandidater på sentrale utdanningsinstitusjoner, som BI, NNS, NTNU og MET, med forskning og næringskonsepter ved å anvende og å styrke den norske modellen som management form.

Dette webinnlegget er tatt fra Ottar Henriksen og min dialog på Bjørn Gustavsen minnekonferanse på MET den 7. november 2019. 

 

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s