En av de få lyrikere jeg ofte vender tilbake til er Karin Boye!
Det hun har skrevet er et konsertert budskap om livet og døden. Ikke bare om hennes, men også mitt!
Her er det hun sier om det vakreste og viktigste i livet:
Önskan
Ack låt mig leva riktigt
och riktigt dö en gång,
så att jag rör vid verklighet
i ont som i gott.
Och låt mig vara stilla
och vörda vad jag ser,
så detta får bli detta och inget mer.
Om av det långa livet
en enda dag var kvar,
då sökte jag det vackraste som jordlivet har.
Det vackraste på jorden
är bara redlighet,
men det gör ensamt liv till liv
och verklighet.
Så är den vida världen
ett daggkåpeblad
och ini skålen vilar
en vattendroppe klar.
Den enda stilla droppen
är livets ögonsten.
Ack gör mig värd att se i den!
Ack gör mig ren!
Fra Karin Boyes fem diktsamlinger
Dikter, BonnierPocket 1985
Utkom første gang i 1942